Gille
Utgitt 2017
Serien om Linda Buggesen
Han ble der i flere timer, og i lyset fra en lommelykt fikk han rigget fella ferdig. Det siste han gjorde før han dro var å sjekke om kameraet oppe ved veien fortsatt fungerte. Han hadde to valg, hvis tosken bet på da. Han kunne enten sprenge alt… eller?
Han smilte litt ondt for seg selv. Idiotene skulle nok få se. Han forbandt såret til Småen og kjørte hjem med slukkete lykter. Inne i den varme stuen ble han plutselig forlegen. Han sa ikke noe da han gikk inn, og inne fra kjøkkenet kom det ikke en lyd. Han sukket.
"Ja da, jeg skjønner," sa han bare. "Du liker ikke at han er død, men hvis du synes at det er bedre så rakk jeg ikke å drepe ham selv. Han døde brått. Noe med hjertet tror jeg. Legg deg nå," sa han bare.
Min første bok var en alfor voldsom bok. Her var det brutal vold, skrevet i ett direkte språk. Det var sammfunnsengasjemang og helt klart noen pekende fingre mot samfunnet, Men allikevel, jeg kan ikke forklare hvorfor jeg skrev den boken. Men kanskje var det fordi jeg tror at mye av det som ble skrevet i den boken faktisk er en beskrivelse som passer på mange av oss, kanskje er boken Gille veldig beskrivende for den grå siden av samfunnet. Noen mente at de hadde kjent igjen hvem de lokale personene var. Fra min side så gjorde jeg mye for å unngå akkurat det. Men mennesker har sin egen historie og sin egen fortid, og ut av den plasserer vi kanskje inn de bilder som historien lokker frem. Uansett, å skrive Gille var på mange måter en veldig mangesidig og spennede opplevelse. Jeg kan vel si at jeg som forfatter kanskje kom ut av skapet.
