Forfatterens blogg
01.11.2024
Hei ... Har ikke skrevet noe her inne på nesten 3 år. Føles litt merkelig. Jeg ga ut min siste bok i 2022, Olves testamente. Dette var en annerledes bok. Fortsatt en krim med Linda Buggesen, men med et historisk tilsnitt. Her møter vi Olav Haraldsson, senere kjent som Olav den Hellige og Olve Grjotgardsson., Høvding på Egge i Steinkjer. Historien om Olav og Olve er godt kjent, og fører etter hvert direkte til slaget på Stiklestad. I denne boken flettet jeg inn en samtidshistorisk krim historie med en av Norges mest kjente og viktigste hendelser. Selv så bor jeg bare noen hundre meter fra der Olve bodde.
Boken ble mottatt sånn midt på treet. Selv var jeg meget godt fornøyd, men har aldri fått noen sterke meninger om den. Den vanligste kommentaren var alltid. Bra bok, eller fin bok ... For meg så ble dette litt rart da boken rent historisk burde ha tirret mange. Lokalhistorisk burde den ha vakt interesse, men altså nei. Den betalte seg selv, så noe økonomisk tap har jeg ikke hatt på den, men heller ingen stor gevinst.
En annen og kanskje større utfordring med å gi ut bøker selv er at det er blitt stadig vanskeligere å få selge bøkene igjennom vanlige bokhandlere. Jeg tørr vel påstå at det ikke finnes en bokhandel som i dag har mine bøker. Og tar de den inn så blir bøkene liggende noen måneder før jul. Deretter får jeg en telefon om å hente de overskytende bøker. Med andre ord. Du blir behandlet som et lokalt julehefte. Hvis noen av bokhandlene leser dette så blir de sikkert sint, men det får våge seg. Det er bokhandlere som har forlangt og fått bøker på tilbud fra meg til mindre enn kr 50. Jeg har til og med måtte betale frakt på den ene boken. Deretter har de solgt den samme boken til kr 298. Normalt så får bokhandelen 30-40% av utsalgsprisen. De forlanger også en spesiell faktura, noe som koster meg en god del penger. Så -- derfor har jeg gitt bort flere bøker til ulike bokhandlere. Og selv om jeg gir bort boken så har jeg måttet betale frakten. Så: jeg skriver boken, trykker boken, betaler frakten, men har ingen inntekt på den. Mange vil benekte det jeg skriver nå, men dette er i enkelte tilfeller sant.
Poenget mitt her er at støtten fra det lokale næringsliv er nærmest ikke tilstedeværende. Jeg ringte engang kommunen for å høre om det fantes støtte til å gi ut bøker i Steinkjer. Svaret fra damen jeg snakket med var at det fantes ikke noe skjema som passet til det jeg skrev ... Jeg giddet ikke å forfølge saken. Jeg har alltid ordnet alt selv, betalt alt selv. Det store spørsmålet er selvsagt. Kan man forvente noen støtte? For min del er nok svaret nei.
For meg blir det da slik at jeg stopper opp. Det er bokhandlere som ikke har betalt for bøker de har fått, men det er tross alt bare snakk om små summer så jeg har ikke noe apparat for å begynne å kreve inn dette.
jeg solgte ca. 1400 bøker av boken Gille, bare i Steinkjer regionen, men det betyr ingenting. Jeg solgte over 600 lokalt av boken Nattens jeger og nesten 500 lokalt av boken Olves testamente. Alle tre er bøker med handling fra Steinkjer. Jeg har solgt ca. 3000 bøker i regionen på 6 år. Allikevel er jeg ikke bra nok til å stå utstilt i en lokal bokhandel. Vi som skriver lokalt har som oftest ikke store forlag i ryggen. Og alle av oss har ikke de rette bekjentskaper. Dette er de harde fakta.
Det store spørsmålet blir selvsagt: Når man ikke selger nok ... da skriver mann sikkert heller ikke bra nok.
Jeg er en av de heldig som har fått utallige tilbakemeldinger, og utrolig nokk. Jeg har bare fått en skikkelig dårlig. Og det er av en dame som ikke liker krim. Hun slaktet mine bøker på flere store nettsider for boksalg. Vel det er et fritt land.
Nok syting for denne gang.
Har jeg nye bøker på gang?
1. Jeg har en nesten ferdig ny krim som er fra Steinkjer. Tittel :Hundedamen. En temmelig frisk Linda Buggesen bok, med mye handling lokalt. Voksen
2. Dømt til dommedag ? Denne ble antatt av et forlag, men jeg trakk meg. En annerledes bok om fremtiden. Jeg våget ikke der å da å gi den ut ....
3. Kjempene fra Nerebu, med undertittelen den 5 ark. To bøker på neste 140 000 ord hver eller ca 650 sider hver bok. For stort prosjekt til lille meg, men kanskje det beste jeg har skrevet.
4. The tru story about Tordenskjold. En barnebok/familie bok om Tordenskjolds oppvekst på bryggene i Trondheim. Mye humor.
5. Har startet med enda en Krimbok. Veldig aktuell mot dagens politiske bilde. Linda Buggesen dette også. Mye av handlingen er lagt til Inderøy kommune ... En brennaktuell konspiratorisk bok. Kan veldig fort bli min neste utgivelse.
6. Jeg har manus til den siste boken min far Aksel Sende skrev. En ren humor bok. Han laget en historie om en liten bygd oppe i Ogndalen. Dessverre er boken skrevet på kav trøndersk. Dette er en bok for de som liker revyhumor. Men den er mye illustrert og vil bli et meget dyrt prosjekt. For dyrt vil jeg tro for meg. Dessverre.
Jeg har mange flere halvfabrikat ferdige så som en bok om ensomhet, en bok om arbeidsmiljø, en fagbok om en fysioterapeuts erfaringer gjennom snart 35 år etc. Som til de fleste hobbyforfattere så bugner det av halv og helferdige ideer og manus ...
Så tiden vil vise ... Jeg vil nok fortsette å skrive, men om det blir slik det var før, altså bare for meg selv eller ikke. Vites ikke nå.
Jeg vil nok begynne å skrive mer på denne siden, og til jul vil jeg legge ut en gratis historie, så følg med. Den er spik vill.
Ps. Når jeg sier at jeg ikke har fått noen støtte så er ikke dette helt sant.
En stor takk til Halgeir Model og hans radioprogram: Ukens Gjest som jeg fikk være med i.
Også en takk til kulturpuben vårt hjem.
Også Steinkjer avisa og TA har trykt et stykke om mine bøker når jeg har hatt bokslepp.
23.11.2021
Har ikke skrevet noe her inne på over 1. år. Året 2021 føles merkelig ut, sånn sett i etterkant. Pandemi og mye rart. jeg hadde så store planer for året 2021. Boken Olves testamente var nærmest ferdig allerede i januar. Jeg tok en liten kunstnerisk pause på noen uker før jeg leste igjennom på nytt ... Ikke alltid så lurt når man forsøker seg på noe en egentlig ikke kan. Å skrive en krimbok som springer mye i tid er ikke enkelt. Den røde tråden kan lett bli skadelidende. Så boken begynte plutselig å vokse enormt. jeg brøt min egen regel om å skrive korte pageturnere. Plutselig hadde jeg rotet meg bort i en blanding av en hard krim og en historisk dokumentar. Resultatet ble at jeg la bort hele prosjektet på nytt. Noe nytt hadde skjedd. Jeg som kunne skrive 100 sider om en gråstein hadde rotet meg bort i min egen historie. Nå er boken nærmest ferdig. Hva den er? Helt klart en Linda Buggessen-bok, men den er også blitt en bok med et historisk sus. Et sus som den enkelte leser selv får avgjøre om han/hun liker. Tror at boken vil få noe oppmerksomhet pga sine hovedpersoner. Her er både Olve på Egge, Olav den Hellige , Tore Hund og mange flere med. Det kan bli lagt frem ganske så kraftige påstander hvorav forfatteren ikke sier at han alltid snakker sant, men nesten. Boken er en spenningsroman med mange sider, og vil nok fremkalle en del reaksjoner. Jeg håper at boken er ute i god tid før påsken 2022. Og det er en bok med mesteparten av sine handlinger i Steinkjer og Trondheim.
Av andre titler så har jeg skrevet en bok som heter Dømt til dommedag. En hyperaktuell liten bok som burde få noen til å heve øyenbrynene. Håper å gi ut denne i et lite opplag i 2022. Max 300 bøker. En litt annen vri på dagens klimadebatt skrevet som en roman. For de som helst vil ha bøker like voldsomme som Gille, Nattens jeger og Satans barn, så kommer etterhvert boken Nazigull. En rett frem skrevet og brutal bok. Mye av handlingen her er også fra Steinkjer.
Ellers må jeg si at å skrive er fryktelig ensomt. Morsomt ja, men ensomt. Jeg gjør det aller meste selv. Og for dem som savner litt mer oppdateringer, litt reklame etc, og er og blir skuffet: Jeg er ikke noen selger, eller noe god på PR.
Jeg setter pris på at noen fortsatt leser mine bøker, og jeg håper at jeg ikke skuffer alt for mye i fremtiden.
02.11.2020
Verden slutter aldri å forbause meg. Nå i en tid hvor nyhetsbildet stort sett fokuserer på negativitet. Et nyhetsbilde hvor vold og faenskap florerer, så blir det samtidig gitt flere nye krimromaner enn noensinne. Stadig flere nye debutanter, og stadig flere som konkurrerer om et lite marked med for mange forlag og alt for få kjøpere. En hard og brutal verden. Man kan jo spørre seg hvor de alle kommer fra. Ville det ikke vært bedre om langt flere skrev om hyggelige ting, som en motvekt til alt det negative. Nå en dag før valget i USA. USA - en gang drømmenes land. Et land som i dag fremstår mer som et land som dyrker noen få vellykkede. Et land hvor en sittende president truer med at han kanskje ikke går av om folket ikke vil ha ham. Verden holder på å bli gal. Så hvorfor er det så mange som skriver krim? En barnebokforfatter sa en gang til meg at hun trodde at grunnen til at så mange skrev i denne sjangeren var at dette var den enkleste sjangeren å slå igjennom i. Vel... Kjære leser. Jeg er ikke så sikker på at akkurat det stemmer. Men en ting hadde hun kanskje rett i. Det er lett å finne inspirasjon til å skrive slike bøker, desverre. Selv har jeg sagt at lykkes jeg ikke, så legger jeg ned. Og akkurat nå, her i kveld, så slår denne tanken meg. Neste bok blir kanskje den siste. Fem bøker i egen regi får være nok. Men i morgen så sier jeg kanskje: Hvem vet, kanskje blir det flere? For ideene ligger der, selv om jeg kanskje ikke vil skrive mer enn to krimbøker til. En siste kommentar til alle debutanter: Det største problemet med dem er at de faktisk skriver fantastisk bra de fleste av dem. Hadde de nå enda ikke gjort det.
20.10.2020
Har sittet i hele kveld og forsøkt å legge ut mine bøker på andre netthandlersider. Ikke så enkelt. Hører du ikke med i det gode selskap blant de store slipper du ikke inn hvor som helst. Litt frustrerende, og noen ganger tenker jeg at kanskje skulle jeg ha forsøkt å sende bøkene mine til de store forlagene. Ikke de jeg allerede har gitt ut, men de som kommer. Jeg skriver fortsatt og jeg skriver alltid på mer enn en bok av gangen. Akkurat nå så holder jeg på med en krim/thriller som jeg håper er ferdig til neste år. Samtidig så har jeg også et prosjekt om fremtiden. Jeg har faktisk allerede fått de første tilbakemeldingene fra de som har lest Den fødte ener, og jeg må si at jeg er både ydmyk og stum over ordlyden. Tusen takk. Det er alltid godt med gode tilbakemeldinger, samtidig som det er nesten like viktig med de dårlige også. Det er en del av læreprosessen. Jeg skrev sist at salget har startet ok. Håper selvsagt at det skal bli en liten topp rundt farsdag. Den fødte ener er en bok som burde passe mange, men vi får vel se. Samtidig er jeg litt bekymret over at det fortsatt nesten er bare i nærområdet jeg selger. Hadde jo vært morsomt å klart å utvide salgsområdet noe. Men, men.
05.10.2020
Salget av ny bok har startet greit nok. Stor takk til alle dere som har bestillt og kjøpt årets bok. For oss som driver i det små er hvert salg en liten seier. Jeg har som tidligere skrevet alltid hatt en intensjon om at hver bok skal betale seg selv. De tre første har til og med innbrakt en liten slump med skatt til Steinkjer kommune. Ikke verst av en amatør som hadde Ng - i Norsk på ungdomsskolen. Det virker også som om noen benytter sjansen til å kjøpe Satans barn nå da den er nedsatt til halv pris.
Men det er ikke dagens boksalg som er tema i dag. Det er heller ikke Donald Trump, eller at Man. U. kunne tape som de gjorde. Nei, det er utbredelsen av likegyldighet overfor nyheter blant den vanlige mann og kvinne. Hvor mange har lest om de enorme skogbrannene i Sibir? De færreste, vil jeg tro. Men alle har lest om den siste løgnen til Donald Trump eller om at Petter Northug har begynt å trene igjen. Den ene forskeren etter den andre slår på stortromma og kommer med kraftige og alarmerende fremtidsvarsler... Men vi bryr oss ikke ... Ikke egentlig. Hvorfor skulle vi det? Vi tror jo alle at når klokken er fem på midnatt så kommer det alltid en helt og ordner opp. Hvorfor skal ikke vi tro det. Alle religioner tror jo det. For det står jo skrevet at en eller annen Messias skal komme og frelse oss fra det onde. Så det negative bryr vi oss ikke så mye om, og hva er det Donald kaller alt dette? Fake news, alle nyheter som ikke gagner ham, eller oss. Det er sikkert fake news. Og når den størst løgneren av dem alle sier det, så er det sikkert helt sant. Sant fordi det er enklest å tenke slik. Sannheten kan enkelte ganger være drøy å fordøye. En av verdens skarpeste hjerner advarte oss alle om dette. Mennesket må snu, sa han, mens vi ennå har tid. Nå sier forskerne på klimaendringene at vi har ikke lengre tid til å stoppe den negative utviklingen, kun å redusere den, men hvor mye ...? Det vet ingen.
Alt dette er gammelt nytt, så hvorfor gnåler jeg om alt dette? Tja, si det. Er det kanskje derfor at søstra til Stoltenberg går ut og sier at hun tror ikke at vi tåler mer av Covid 19-restriksjoner? Hun mener at vi har gått lei og makter ikke mer restriksjoner. Vel, kjære leser. Det er en ting mange glemmer om den saken. Det er ikke bare å si at: Nå vil jeg ikke være med noe lengre. Jeg vil heller hoppe av. Jeg vil reise til syden og sole meg sammen med alle andre. Jeg vil kjøre til Sverige og kjøpe billig øl og rødvin, og for ikke å snakke om snus og tobakk. Jeg har gjort alt dette selv, så hvorfor gnåle om dette nå ... Men det er en liten tanke slår meg noen ganger. Tenk om vi hadde hatt en regjering som hadde tenkt: Hva om vi setter ned prisen til svensk nivå? At tobakk og alkohol ble solgt i Norge til svenske priser. Hva da? Nå har jeg hørt at det er mye farligere å drikke en boks øl kjøpt i Norge til kr 12, enn å kjøpe den i Sverige til kr 12. Hvorfor? Det har visst ikke vitenskapen sagt noe om, men det har derimot KRF sagt noe om. De mener å vite at akkurat slik er det. For en som har en offentlig eksamen i anatomi og fysiologi høres dette utrolig merkelig ut. Men står det i den store kloke boken, så er det sikkert sant. Men uansett ... Hadde det ikke vært greit å la norske kjøpmenn få konkurere med søta bror på like vilkår. Må vi nordmenn alltid stå med lua i hånden og bukke til Svenskene?
Men hva var det mitt budskap egentlig skulle handle om? Mitt ønske kunne være at langt flere slutter å lese kun overskriftene på nyhetene, men leser hele stykket. Slik at de faktisk kunne uttale seg på ett bedre faktagrunnlag. Og ikke bare bruker ord som at alle vet, eller noen sier, eller en venn av meg som kjenner noen som vet ... Jeg tror at veldig mye kunne ha blitt tydeligere om vi satte oss litt mer inn i casen i stedet for å bare ta en Donald.
01.10.2020
Jeg har nå lansert min fjerde bok: Den fødte ener. Ikke med brask og bram og stor feiring. Ikke engang et lite bokslipp. Men bokslippet får covid 19 ta skylden for. Brask og bram? Kanskje ikke, men det som har varmet noe enormt er den oppmerksomheten jeg har fått og de lykkeønskinger jeg har fått av utrolig mange. Fantastisk og flott. Tusen takk til dere alle.
Jeg hadde slike planer med denne bloggen . Her skulle jeg ta et oppgjør med alt og alle. Med dobbeltmoral og bakvaskelser. Med alle de som uten selv å forstå det går rundt og leker besteborgere. Det var en radikal side inne i meg som tenkte at her, akkurat her ... Her kunne jeg si eller skrive det som passet meg.
Jeg har fått mange spørsmål om hva som bor i mitt hode, jeg som kan skrive slike grusomme bøker ... Bøker med et innhold som kan sjokkere noen. En dame kom en gang bort til meg og sa at hun hadde ikke lest mine bøker. De var alt for grove for henne. Jeg måtte si som sant var, at da kanskje var det greit at hun lot det være. Slike bøker passer ikke for alle. Hun fortsatte med en litt kritisk tone, og jeg fikk etterhver litt følelsen at hun egentlig ikke ville snakke ned mine bøker. Bøker hun i følge seg selv ikke hadde lest. Jeg fikk heller en følelse av at det hun egentlig drev på med var en form for markering av seg selv. Mens hun snakket i vei, så tenkte jeg: Dette mennesket burde ha lest en bok, en bok som handlet om hersketeknikker og om hvordan fremheve seg selv mest mulig. Jeg lot henne snakke ferdig og smilte hyggelig til henne da hun gikk videre. Hun så plutselig både yngre og friskere ut nå som hun indirekte hadde fått rensket seg på en som tilfeldig kunne stå for hogg. Jeg forsto at det ikke var mine bøker, men kanskje heller overfor meg som person eller type menneske hun hadde rensket seg. Jeg fortalte denne historien til en bekjent. Han kjente dette mennesket og kunne fortelle at hun var en kjent besserwisser på sin arbeidsplass. Hun elsket å fremstå som den korrekte og omsorgsfulle, men var i virkeligheten ikke noe annet enn en simpel mobber. Jeg ble sittende å tenke på akkurat det. Alle vi som har arbeidet sammen med andre mennesker har vel møtt denne typen mennesker. Tilsynelatende så greie og snille, men ... Du skal ikke trå dem alt for nære. Da kan du fort bli hennes neste offer. Alle har vi sett dem og alle kjenner vi noen av dem.
I mine bøker er kanskje ikke forbryteren så mye verre. Hans handlinger er selvsagt ofte grovere, og langt utenfor det lovlige. Men hvis vi nå ser på min første bok, Gille, så kan man kanskje si at man kan forstå den lovløse. I siste innstans ønsket han bare å ta igjen mot de som han selv mener har påført ham smerte. En smerte som ikke alltid er så lett for andre å se.
En mobber på jobb er egentlig ikke så mye bedre. En av mine forbrytere dreper i en bok, i en fiksjon. En som driver med mobbing og bevisst går inn for å forsure dagen til utvalgte ofre, han ødelegger livskvailteten og livsgleden til et annet menneske, ja, kanskje til en hel familie. Hvorfor? Det mest utrolige her er at disse menneskene får ikke engang noen straff. De får ikke straff enda de er virkelige og synbare for alle. Som terapeut har jeg hatt mange pasienter som våkner med et sug i magen klokken 0400 hver eneste morgen. Sug i magen fordi at de er redde for morgendagen. Ofte så blir dise menneskene langtidssykmeldte. De blir da etterhvert en klamp rundt foten og etter et lengre press fra en smilende arbeidsgiver så velger de å selv å slutte. Men forbryteren går selvsagt fri.
Jeg har alltid hatt lyst til å skrive en bok om akkurat dette. Lage en fiksjon, men med innhold fra virkeligheten. Hva ville da skje? Ville jeg ha blitt saksøkt? Dette selv om man hadde kunnet bevise at alt det jeg skrev var sant.
Nå skal jeg ikke skrive noen bok, i alle fall ikke i nærmeste fremtid, om dette temaet. Men jeg er sikker på en ting: At det er utrolig mange der ute som kunne bidratt med mange og sannferdige historier. Så ... Mine fiktive forbrytere i mine bøker de får i alle fall straff.